Karro

Hockey på tv'n og jordbær i soffan. Tross en helt grei hockeymatch og tidvis kaos. Nå venter enten Sverige eller Russland i kvarten, det blir gøy! Hurra for Norge!

(Dette innlegget måtte komme...)

La regnet pøse, la isen smelte, barnetoget bli forsinka, russetoget stoppa, pølsene brent osv, osv. Det spiller ingen rolle, i år utgår 17.mai-feiringa. De norske hockeygutta skal spille kvartfinale i VM, igjen! Det er på tide at våre norske hockeyhelter får den mediedekninga de fortjener - og ikke minst midlene.

12- 4 mot Tyskland sier alt. Det er en surealistisk følelse man sitter med. Når først målet smeller inn etter 20 sekunder sitter man med en glede, og ikke så rent lite overraska. Men med tanke på at det er Tyskland som er motstand er alt åpent. Så før minuttet har gått smeller det igjen, 2-0. Thoresen får den servert med reker, majones og jeg tror det var en persilledusk på toppen der også. Før det har gått fem minutter står det intet mindre enn 3-0. Tyskland bytter keeper. Det står igjen ca 15 min av FØRSTE PERIODE, og Tyskland bytter keeper?!

Norge har fått verdens beste start. Men ting kan snu fort i hockey og jeg turte ikke anna enn å håpe. Ett tysk mål så ville de være inne i matchen igjen. Men målet lot vente på seg... 4-0, HVA SKJER!!? Man rekker ikke senke arma før det femte fyker inn. ÆLT GLIR INN!! 5,6,7, 8,9. Hvor skal dette ende? Det som måtte være av tvil er for lengst glemt i kaoset av mål.

I det 3.periode starter bytter Tyskland keeper igjen, keeper nr en er på vei tilbake i mål.

For å si det enkelt...

Norge scorer mål, tyskerne bytter keeper, Norge scorer flere mål, tyskerne bytter keepern igjen. Norge fortsetter å score. Den tyske keepern som etter å ha blitt byttet ut kommer inn igjen, men tredje gang var på ingen måte noe lykkebringende og ikke bare går han og setter seg igjen Han knuser spaken i prosessen. For å bruke litt mer hockey-terminologi, det er Karl Johan gjennom Tysk sone. Etter to perioder kan man like godt dømme walk-over, for det tyske laget møtte aldri opp... Tross noen mål imot sånn mot slutten er 12-4 over Tyskland en så vanvittig bragd at man tar av seg hatten og klærne og danser naken i stua, nesten. 

Det er lekestue, Norge vasker isen med tyskere. 

Nå er det på tide at norske meder åpner øynene. Dette er et lag man kan regne med fremover. Istedenfor å rope etter spillere som IKKE kan være med, kan vi ikke dyrke de som faktisk er på isen?! I fjor var det ramaskrik etter Zucca og Thoresen, samtidig som isbjørna slo Sverige for første gang. I år klages det over slitne spillere og at Zucca igjen er skada, misforstå meg rett. Jeg skulle gjerne hatt han med, men Zucca eller ikke Zucca, vi slo tyskera med 8 mål i går.

Som om ikke det var nok, en dag før siste kamp i gruppespillet er Norge alt i kvarten. Danmark vinner sin første kamp og slår Latvia. Så langt er det ikke bare Tysk sone det er helt Karl Johan for Norge, også veien frem mot en kvart har vært rimelig "enkel". Der det ellers ville gått stang ut, går det nå "opp i rede". Og det er jaggu på tie. Jeg har sett en del landslagshockey opp gjennom åra og man kan vel si at dette ikke er noen årelang tilværelse. Det er ikke mange år siden det som kunne gå stang ut gikk stang ut for Norge. Enten vant man de viktige kampene, men tapte de såkalt enkle eller motsatt. 

Lille Norge begynner å bli en nasjon de store nasjonene legger merke til. Lillebror viser at man kan komme langt ved å spille med hjertet uttpå drakta.  Den eneste lagidretten i Norge som kan slå det disse gutta driver med er vel håndballjentene. Når det kommer til fotballgutta er de ikke i nærheten engang. Uten at jeg har noen håndfaste tall, så regner jeg med at de har ressurser og midler langt over det hockeyandslaget kan drømme om, uten at de har klart å kvalifisere seg til et mesterskap på noen år.

Sett av 17.mai folkens, "ja, vi elsker", skal synges stående i Globen eller forran tvn. Gutta har vist oss hva de er gode for, nå er det på tide at vi viser dem at vi setter pris på det!

Samtidig som jeg begynner å lese Saras nøkkel dør Gunnar Sønsteby. En virkelige helt i Norge. Boka og hans bortgang setter i perspektiv hvor viktig det er at vi ikke glemmer det som skjedde under krigen. For hvert minutt som går blir minnene fjernere, men jo fjernere de blir jo viktigere. Saras nøkkel er en nydelig bok jeg ikke klarer å legge fra meg. Etter å ha slukt 150 sider på noen timer er jeg fullstendig trekt inn i den grusomme samtidig nydelige historien. Endelig har jeg funnet en bok jeg kan leve meg inn i og smelte sammen med. Det er lite her i verden som er så fantastisk som å sette alt på pause og forsvinne inn i bøkenes magiske verden. Der alle tanker er lov og alt skapes gjennom din egen fantasi. Filmer, serier eller bilder kommer aldri til å kunne erstatte den behagelige luxusen det er å la hjernen jobbe fritt, skape sitt eget univers.

Saras nøkkel er en bok jeg vil anbefale på det sterkeste!

Tidlig opp for å rekke litt shopping før hockeykampen klokka 12. Med undertøy i spreke farger og ny-innkjøpte shorts er jeg klar for å ønske sommern velkommen. Så var det forran macen å se isbjørna knuse Latvia! Fortsetter det på denne måten må 17.mai settes av til tv titting, det gjør jeg med glede! For å feire seiern ble det en ny tur på H&M for å bytte det som ikke passa. Glemte det jeg skulle bytte, men fant tre nye ting...jaja...Har fått sekt timer med sol og vandring rundt i byn så jeg er ganske fornøyd. Det er så deilig å vandre rundt når det er så fint vær, masse(egentlig litt for mange) mennesker i sentrum og generelt god stemning. Masse fint i butikkene var det også, tror det blir en ny runde en dag det er litt mindre mennesker og ikke minst litt mindre kø, jeg må jo få bytta den shortsen...

Nyt finværet så lenge det varer, man vet aldri når neste regnværsdag kommer!!

Tre timer med spinning og to timer med hockey i soffa-kroken. 

Jeg er fornøyd! Norge gjør en knallmatch mot verdensmesteren fra 08 og 09. Et feilannulert mål på stillingen 2-1, kunne gitt kampen et helt annet utseende. Men 4-2 mot Russland, er ikke noe resultat å skamme seg over. Nå er det restitusjon for alle penga. Kylling og spaghetti, med avokado, brokkolig og cottage chees. Nam,Nam!!

Hjemmelagde knekkebrød alla Toro og VM på macen, da er det helt greit at regnet sildrer ned ute. Skulle egentlig ha løpt meg en lengre runde i dag, men tilogmed trening går ut når det er hockey på programmet. Sverige - Norge i Globen er ikke hver dag.  I morra blir det jobbing også skal jeg fikse alt jeg ikke får fiksa ellers, så får vi se hva kvelden bringer.

Vi snakkes verden, nå er det Hockey-VM...!

Fri og nydelig sol, en perfekt kombinasjon, legger man til masse mat, så kan det nesten ikke bli bedre. Istedet for å gjøre som alle andre i Oslo, å ta en tur i parken, førte stillhet, utsikt og frisk luft meg opp til Holmenkollen. Det er så nydeligå være der oppe. Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke er der oftere. Det skal det gjøres noe med.

Har dere hatt en fin 1.mai?

Gardeveien er historie, nå skal fortsettelsen skrives i Waldemar Thranesgt. Vi har bært og kjør. Tilogmed senga mi måtte vi bære ned syv etg, den fikk plass i heisen med ett nødksrik forrige gang, men denne gangen var det verre. En vesentlig mindre leilighet enn på Majorstua, men utrolig koselig, og fint. Litt mindre rom, og ikke minst skapplas, men det funker. Jeg trives veldig godt allerede. Bor med to hyggelige jenter så her blir det nok bra. Etter fem timer flytting og flere timer med rydding begynner jeg nå å li ferdig. Bilde av rommet kommer senere.

Ikke drikker jeg, ikke røyker jeg, ikke snuser jeg, jeg spiser sjeldent ute og jeg shoper ikke mer enn ett par ganger i mnd, jeg spiser minimalt med gotteri, EN  "dårlig" vane må jeg få lov til å ha også.

Min dårlige vane heter SKO!! I Hopetall! Jeg elsker sko, kan ikke leve uten dem.  Gjerne med så høy hel som jeg overhodet klarer å gå i. Og ikke overraskende var min siste cravings Lita, fra Jeffrey Campbell. Etter å ha sett på de på Hamar for to uker siden har jeg gått og tenkt på de siden. Jeg er glad i sko, men ikke for enhver pris, eller...

Etter å ha testet ut noen lignende modeller fra nelly, til en vesentlig mindre penge, men som hverken falt i smak eller str. så ble presset for stort. Ett par hadde de igjen i min størelse og den satt som støpt på foten. Så da ble jeg noen lapper fattigere, men ett par Lita sko rikere.

VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE!! 

Hva er egentlig normalt, hva er vanlig. Og er noe nødvendigvis riktig fordi det er vanlig? Hele mitt liv har jeg følt meg annerledes, jeg har følt at jeg ikke har vært som alle andre. Jeg har gått mine egne veier og ofte vært "kjerringa mot strømmen". Jeg er den som er edru på fest, som heller vil trene søndag morgen enn å være fyllesjuk, den som nekter å kjøpe iphone, rett og slett fordi alle andre har det. Men gjør dette at jeg tar feil? Bør jeg tilpasse meg andre? 

I sterk kontrast mot alle andre 20-25 åringer er ikke jeg noe natt-dyr. Jeg liker å sove, på riktig tid av døgnet. Jeg trives med å være edru på byn og kan godt gå hjem litt tidligere enn andre fordi jeg vil ha en god natts søvn før jeg skal trene dagen etter. Av alle andre vil dette bli sett på som sært, eller spesielt. Men jeg stortrives med det. Jeg liker å få så mye ut av dagen som over hodet mulig. Jeg trives med min livsstil og ser egentlig ingen grunn til å forandre på den, bare fordi alle andre sier at jeg skal. Hvor for skal jeg leve som dem? Jeg er jo ikke dem.... 

Jeg bor her sammen med tre andre som er veldig glad i å gå ut i helgene. Det skal gjerne være hver helg, fredag og lørdag. Det er greit nok det, men da ønsker jeg samtidig å kunne leve mitt liv slik jeg vil. Når normen blir at det skal være nach hver lørdag og kanskje hver fredag, når man må regne med å bli vekt klokka fire hver natt fordi folk kommer hjem fra byn og har med seg noen, er det lov å si ifra? De siste helgene har jeg bitt vekt hver helg av at en eller annen kommer hjem og har med seg noen. For meg blir dette et irritasjonsmoment.

For det første fordi jeg da som oftest endelig har sovner ordentlig. Jeg våkner veldig lett og for meg er det å bli vekt klokka fire helt forferdelig. Spesielt når jeg ikke får sove igjen før klokka seks-syv. Det er lite som frustrerer meg mer enn å bli vekt på natta. I mine øyne er det å bo i kollektiv synonymt med kompromis. Skal man kunne leve flere sammen er man nødt til å ta og gi. Men når de jeg bor med ikke er interessert i å forhandle føler jeg meg låst i en håpløs situasjon. De mener det er helt "vanlig" å ha fest hver lørdag og at man må kunne ta med seg folk hjem hvis de vil. Ja, det er kanskje vanlig, men det betyr ikke at vi må gjøre det slik. For min del, blir det å skulle ha fest her hver helt helt klart en byrde. Etter en slitsom helg setter jeg pris på å kunne slappe av en kveld på soffan. Jeg ser ikke på det som noen selvfølge at man skal ha fest hver helg, selv om det tydeligvis er helt normalt. Det er heller ingen selvfølge at man skal ta med seg folk hjem fra byn hver gang man er ute. Og jeg føler hvertfall ikke at jeg bør forvente at jeg bir vekt hver lørdag. For min del er det snakk om respekt.

Er det sånn at jeg som da er den såkalte abnormale bør tilpasse meg de andre? Bør det ikke være mulig å finne en løsning alle kan leve med? Er det virkelig sånn at man ikke kan forvente å få sove i helgene For meg føles det hele som en tap-tap situasjon. Enten må jeg regne med å bli vekt midt på natta, ellers så må jeg dra til Hamar de gangenen de andre skal ha fest. Det hadde vært greit nok det, men de helgene jeg er i Hamar har jeg som oftest ikke tid til å trene i tillegg til at det tar tid, penger og krefter å reise frem og tilbake. Skal jeg føle meg dårlig fordi jeg ikke er som de andre. Er mine meninger og behov mindre viktige fordi det ikke er normen. Det har som sagt aldri vært noe problem for meg å være som jeg er. Det er alle andre som gjør det til et problem.

For meg handler dette om å finne en løsning som alle kan leve og trives med. For dem virker det som dette handler om at jeg er vanskelig og ikke ønsker å føye meg. Det er vanskelig å godta når man føler man ikke kan være seg selv i sitt eget hjem. Når andre ser det som et problem at man ikke er som alle andre. Og det føles sårt når man ikke blir tatt på alvor av mennesker man er venner med. Når det i tillegg, ironisk nok, var jeg som fikk med sistemann slik at vi faktisk fikk leiligheten er det bittert at det er jeg som må flytte.

Men samtidig flytter jeg til et bedre sted der jeg forhåpentligvis vil trive bedre, så det blir deilig å flytte. Tross alt!